Conjugation of åberopa
to refer to (in support of something), to invoke Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | åberopa |
Presens
| jag | åberopar |
| du | åberopar |
| han / hon / den / det | åberopar |
| vi | åberopar |
| ni | åberopar |
| de | åberopar |
Preteritum
| jag | åberopade |
| du | åberopade |
| han / hon / den / det | åberopade |
| vi | åberopade |
| ni | åberopade |
| de | åberopade |
Supinum
| jag | åberopat |
| du | åberopat |
| han / hon / den / det | åberopat |
| vi | åberopat |
| ni | åberopat |
| de | åberopat |
Imperativ
| — | åberopa |
Passiv
Infinitiv
| — | åberopas |
Presens
| jag | åberopas |
| du | åberopas |
| han / hon / den / det | åberopas |
| vi | åberopas |
| ni | åberopas |
| de | åberopas |
Preteritum
| jag | åberopades |
| du | åberopades |
| han / hon / den / det | åberopades |
| vi | åberopades |
| ni | åberopades |
| de | åberopades |
Supinum
| jag | åberopats |
| du | åberopats |
| han / hon / den / det | åberopats |
| vi | åberopats |
| ni | åberopats |
| de | åberopats |