Conjugation of envergonhar
ter vergonha Ver definición completa →
Indicativo
Presente
| yo | envergonho |
| tú | envergonhas |
| él / ella / usted | envergonha |
| nosotros | envergonhamos |
| ellos / ellas | envergonham |
| ustedes | envergonham |
Futuro
| yo | envergonharei |
| tú | envergonharás |
| él / ella / usted | envergonhará |
| nosotros | envergonharemos |
| ellos / ellas | envergonharão |
| ustedes | envergonharão |
Condicional
| yo | envergonharia |
| tú | envergonharias |
| él / ella / usted | envergonharia |
| nosotros | envergonharíamos |
| ellos / ellas | envergonhariam |
| ustedes | envergonhariam |
Subjuntivo
Presente
| yo | envergonhe |
| tú | envergonhes |
| él / ella / usted | envergonhe |
| nosotros | envergonhemos |
| ellos / ellas | envergonhem |
| ustedes | envergonhem |
Imperativo
Afirmativo
| tú | envergonha |
| él / ella / usted | envergonhe |
| nosotros | envergonhemos |
| ustedes | envergonhem |
| ellos / ellas | envergonhem |
Negativo
| tú | não envergonhes |
| él / ella / usted | não envergonhe |
| nosotros | não envergonhemos |
| ustedes | não envergonhem |
| ellos / ellas | não envergonhem |