Conjugation of nekonstatēt
to not establish, determine, state; negative form of konstatēt Ver definición completa →
Indicative
Present
| yo | nekonstatēju |
| tú | nekonstatē |
| él / ella / usted | nekonstatē |
| nosotros | nekonstatējam |
| ustedes | nekonstatējat |
| ellos / ellas | nekonstatē |
Past
| yo | nekonstatēju |
| tú | nekonstatēji |
| él / ella / usted | nekonstatēja |
| nosotros | nekonstatējām |
| ustedes | nekonstatējāt |
| ellos / ellas | nekonstatēja |
Future
| yo | nekonstatēšu |
| tú | nekonstatēsi |
| él / ella / usted | nekonstatēs |
| nosotros | nekonstatēsim |
| ustedes | nekonstatēsiet |
| ellos / ellas | nekonstatēs |
Imperative
Imperative
| tú | nekonstatē |
| él / ella / usted | lai nekonstatē |
| nosotros | nekonstatēsim |
| ustedes | nekonstatējiet |
| ellos / ellas | lai nekonstatē |