Conjugación de entrever
/en.tɾe.ˈβeɾ/Ver de forma vaga o adivinar algo oculto. Ver definición completa →
Indicativo
Presente
| yo | entreveo |
| tú | entreves |
| él / ella / usted | entreve |
| nosotros | entrevemos |
| ellos / ellas | entreven |
| ustedes | entreven |
Pretérito indefinido
| yo | entrevi |
| tú | entreviste |
| él / ella / usted | entrevio |
| nosotros | entrevimos |
| ellos / ellas | entrevieron |
| ustedes | entrevieron |
Pretérito imperfecto
| yo | entreveía |
| tú | entreveías |
| él / ella / usted | entreveía |
| nosotros | entreveíamos |
| ellos / ellas | entreveían |
| ustedes | entreveían |
Futuro
| yo | entreveré |
| tú | entreverás |
| él / ella / usted | entreverá |
| nosotros | entreveremos |
| ellos / ellas | entreverán |
| ustedes | entreverán |
Condicional
| yo | entrevería |
| tú | entreverías |
| él / ella / usted | entrevería |
| nosotros | entreveríamos |
| ellos / ellas | entreverían |
| ustedes | entreverían |
Subjuntivo
Presente
| yo | entrevea |
| tú | entreveas |
| él / ella / usted | entrevea |
| nosotros | entreveamos |
| ellos / ellas | entrevean |
| ustedes | entrevean |
Pretérito imperfecto
| yo | entreviera |
| tú | entrevieras |
| él / ella / usted | entreviera |
| nosotros | entreviéramos |
| ellos / ellas | entrevieran |
| ustedes | entrevieran |
Imperativo
Afirmativo
| tú | entreve |
| él / ella / usted | entrevea |
| nosotros | entreveamos |
| ustedes | entrevean |
| ellos / ellas | entrevean |
Negativo
| tú | entreno veas |
| él / ella / usted | entreno vea |
| nosotros | entreno veamos |
| ustedes | entreno vean |
| ellos / ellas | entreno vean |