Conjugación de disgregar
/disɡɾeˈɡaɾ/Separar, desunir, apartar lo que estaba unido. Ver definición completa →
Indicativo
Presente
| yo | disgrego |
| tú | disgregas |
| él / ella / usted | disgrega |
| nosotros | disgregamos |
| ellos / ellas | disgregan |
| ustedes | disgregan |
Pretérito indefinido
| yo | disgregué |
| tú | disgregaste |
| él / ella / usted | disgregó |
| nosotros | disgregamos |
| ellos / ellas | disgregaron |
| ustedes | disgregaron |
Pretérito imperfecto
| yo | disgregaba |
| tú | disgregabas |
| él / ella / usted | disgregaba |
| nosotros | disgregábamos |
| ellos / ellas | disgregaban |
| ustedes | disgregaban |
Futuro
| yo | disgregaré |
| tú | disgregarás |
| él / ella / usted | disgregará |
| nosotros | disgregaremos |
| ellos / ellas | disgregarán |
| ustedes | disgregarán |
Condicional
| yo | disgregaría |
| tú | disgregarías |
| él / ella / usted | disgregaría |
| nosotros | disgregaríamos |
| ellos / ellas | disgregarían |
| ustedes | disgregarían |
Subjuntivo
Presente
| yo | disgregue |
| tú | disgregues |
| él / ella / usted | disgregue |
| nosotros | disgreguemos |
| ellos / ellas | disgreguen |
| ustedes | disgreguen |
Pretérito imperfecto
| yo | disgregara |
| tú | disgregaras |
| él / ella / usted | disgregara |
| nosotros | disgregáramos |
| ellos / ellas | disgregaran |
| ustedes | disgregaran |
Imperativo
Afirmativo
| tú | disgrega |
| él / ella / usted | disgregue |
| nosotros | disgreguemos |
| ustedes | disgreguen |
| ellos / ellas | disgreguen |
Negativo
| tú | no disgregues |
| él / ella / usted | no disgregue |
| nosotros | no disgreguemos |
| ustedes | no disgreguen |
| ellos / ellas | no disgreguen |