Conjugación de advertir
/adbeɾˈtiɾ/Hacer que alguien dirija la atención u observe. Hacer notar. Ver definición completa →
Indicativo
Presente
| yo | advierto |
| tú | adviertes |
| él / ella / usted | advierte |
| nosotros | advertimos |
| ellos / ellas | advierten |
| ustedes | advierten |
Pretérito indefinido
| yo | advertí |
| tú | advertiste |
| él / ella / usted | advirtió |
| nosotros | advertimos |
| ellos / ellas | advirtieron |
| ustedes | advirtieron |
Pretérito imperfecto
| yo | advertía |
| tú | advertías |
| él / ella / usted | advertía |
| nosotros | advertíamos |
| ellos / ellas | advertían |
| ustedes | advertían |
Futuro
| yo | advertiré |
| tú | advertirás |
| él / ella / usted | advertirá |
| nosotros | advertiremos |
| ellos / ellas | advertirán |
| ustedes | advertirán |
Condicional
| yo | advertiría |
| tú | advertirías |
| él / ella / usted | advertiría |
| nosotros | advertiríamos |
| ellos / ellas | advertirían |
| ustedes | advertirían |
Subjuntivo
Presente
| yo | advierta |
| tú | adviertas |
| él / ella / usted | advierta |
| nosotros | advirtamos |
| ellos / ellas | adviertan |
| ustedes | adviertan |
Pretérito imperfecto
| yo | advirtiera |
| tú | advirtieras |
| él / ella / usted | advirtiera |
| nosotros | advirtiéramos |
| ellos / ellas | advirtieran |
| ustedes | advirtieran |
Imperativo
Afirmativo
| tú | advierte |
| él / ella / usted | advierta |
| nosotros | advirtamos |
| ustedes | adviertan |
| ellos / ellas | adviertan |
Negativo
| tú | no adviertas |
| él / ella / usted | no advierta |
| nosotros | no advirtamos |
| ustedes | no adviertan |
| ellos / ellas | no adviertan |