Conjugation of wegredeten
/[ˈvɛkˌʁeːdətn̩]/1. Person Plural Konjunktiv II Präteritum Aktiv der Nebensatzkonjugation des Verbs wegreden Ver definición completa →
Indikativ
Präsens
| ich | ich redete weg |
| du | du redetest weg |
| er / sie / es | er redetet weg |
| wir | wir redeten weg |
| ihr | ihr redetet weg |
| sie / Sie | sie redeten weg |
Präteritum
| ich | ich redetete weg |
| du | du redetetest weg |
| er / sie / es | er redetete weg |
| wir | wir redeteten weg |
| ihr | ihr redetetet weg |
| sie / Sie | sie redeteten weg |
Perfekt
| ich | ich habe weggeredetet |
| du | du hast weggeredetet |
| er / sie / es | er hat weggeredetet |
| wir | wir haben weggeredetet |
| ihr | ihr habt weggeredetet |
| sie / Sie | sie haben weggeredetet |
Plusquamperfekt
| ich | ich hatte weggeredetet |
| du | du hattest weggeredetet |
| er / sie / es | er hatte weggeredetet |
| wir | wir hatten weggeredetet |
| ihr | ihr hattet weggeredetet |
| sie / Sie | sie hatten weggeredetet |
Futur I
| ich | ich werde wegredeten |
| du | du wirst wegredeten |
| er / sie / es | er wird wegredeten |
| wir | wir werden wegredeten |
| ihr | ihr werdet wegredeten |
| sie / Sie | sie werden wegredeten |
Futur II
| ich | ich werde weggeredetet haben |
| du | du wirst weggeredetet haben |
| er / sie / es | er wird weggeredetet haben |
| wir | wir werden weggeredetet haben |
| ihr | ihr werdet weggeredetet haben |
| sie / Sie | sie werden weggeredetet haben |
Konjunktiv
Konjunktiv I (Präsens)
| ich | ich redete weg |
| du | du redetest weg |
| er / sie / es | er redete weg |
| wir | wir redeten weg |
| ihr | ihr redetet weg |
| sie / Sie | sie redeten weg |
Konjunktiv I (Perfekt)
| ich | ich habe weggeredetet |
| du | du habest weggeredetet |
| er / sie / es | er habe weggeredetet |
| wir | wir haben weggeredetet |
| ihr | ihr habet weggeredetet |
| sie / Sie | sie haben weggeredetet |
Konjunktiv II (Präteritum)
| ich | ich redetete weg |
| du | du redetetest weg |
| er / sie / es | er redetete weg |
| wir | wir redeteten weg |
| ihr | ihr redetetet weg |
| sie / Sie | sie redeteten weg |
Konjunktiv II (Plusquamperfekt)
| ich | ich hätte weggeredetet |
| du | du hättest weggeredetet |
| er / sie / es | er hätte weggeredetet |
| wir | wir hätten weggeredetet |
| ihr | ihr hättet weggeredetet |
| sie / Sie | sie hätten weggeredetet |
Konditional
Konditional I
| ich | ich würde wegredeten |
| du | du würdest wegredeten |
| er / sie / es | er würde wegredeten |
| wir | wir würden wegredeten |
| ihr | ihr würdet wegredeten |
| sie / Sie | sie würden wegredeten |
Konditional II
| ich | ich würde weggeredetet haben |
| du | du würdest weggeredetet haben |
| er / sie / es | er würde weggeredetet haben |
| wir | wir würden weggeredetet haben |
| ihr | ihr würdet weggeredetet haben |
| sie / Sie | sie würden weggeredetet haben |
Imperativ
Imperativ
| du | redete weg |
| wir | redeten wir weg |
| ihr | redetet weg |
| sie / Sie | redeten Sie weg |