Conjugation of wegkarrten
/[ˈvɛkˌkaʁtn̩]/1. Person Plural Konjunktiv II Präteritum Aktiv der Nebensatzkonjugation des Verbs wegkarren Ver definición completa →
Indikativ
Präsens
| ich | ich karrte weg |
| du | du karrtest weg |
| er / sie / es | er karrtet weg |
| wir | wir karrten weg |
| ihr | ihr karrtet weg |
| sie / Sie | sie karrten weg |
Präteritum
| ich | ich karrtete weg |
| du | du karrtetest weg |
| er / sie / es | er karrtete weg |
| wir | wir karrteten weg |
| ihr | ihr karrtetet weg |
| sie / Sie | sie karrteten weg |
Perfekt
| ich | ich habe weggekarrtet |
| du | du hast weggekarrtet |
| er / sie / es | er hat weggekarrtet |
| wir | wir haben weggekarrtet |
| ihr | ihr habt weggekarrtet |
| sie / Sie | sie haben weggekarrtet |
Plusquamperfekt
| ich | ich hatte weggekarrtet |
| du | du hattest weggekarrtet |
| er / sie / es | er hatte weggekarrtet |
| wir | wir hatten weggekarrtet |
| ihr | ihr hattet weggekarrtet |
| sie / Sie | sie hatten weggekarrtet |
Futur I
| ich | ich werde wegkarrten |
| du | du wirst wegkarrten |
| er / sie / es | er wird wegkarrten |
| wir | wir werden wegkarrten |
| ihr | ihr werdet wegkarrten |
| sie / Sie | sie werden wegkarrten |
Futur II
| ich | ich werde weggekarrtet haben |
| du | du wirst weggekarrtet haben |
| er / sie / es | er wird weggekarrtet haben |
| wir | wir werden weggekarrtet haben |
| ihr | ihr werdet weggekarrtet haben |
| sie / Sie | sie werden weggekarrtet haben |
Konjunktiv
Konjunktiv I (Präsens)
| ich | ich karrte weg |
| du | du karrtest weg |
| er / sie / es | er karrte weg |
| wir | wir karrten weg |
| ihr | ihr karrtet weg |
| sie / Sie | sie karrten weg |
Konjunktiv I (Perfekt)
| ich | ich habe weggekarrtet |
| du | du habest weggekarrtet |
| er / sie / es | er habe weggekarrtet |
| wir | wir haben weggekarrtet |
| ihr | ihr habet weggekarrtet |
| sie / Sie | sie haben weggekarrtet |
Konjunktiv II (Präteritum)
| ich | ich karrtete weg |
| du | du karrtetest weg |
| er / sie / es | er karrtete weg |
| wir | wir karrteten weg |
| ihr | ihr karrtetet weg |
| sie / Sie | sie karrteten weg |
Konjunktiv II (Plusquamperfekt)
| ich | ich hätte weggekarrtet |
| du | du hättest weggekarrtet |
| er / sie / es | er hätte weggekarrtet |
| wir | wir hätten weggekarrtet |
| ihr | ihr hättet weggekarrtet |
| sie / Sie | sie hätten weggekarrtet |
Konditional
Konditional I
| ich | ich würde wegkarrten |
| du | du würdest wegkarrten |
| er / sie / es | er würde wegkarrten |
| wir | wir würden wegkarrten |
| ihr | ihr würdet wegkarrten |
| sie / Sie | sie würden wegkarrten |
Konditional II
| ich | ich würde weggekarrtet haben |
| du | du würdest weggekarrtet haben |
| er / sie / es | er würde weggekarrtet haben |
| wir | wir würden weggekarrtet haben |
| ihr | ihr würdet weggekarrtet haben |
| sie / Sie | sie würden weggekarrtet haben |
Imperativ
Imperativ
| du | karrte weg |
| wir | karrten wir weg |
| ihr | karrtet weg |
| sie / Sie | karrten Sie weg |