Conjugation of wegdonnerten
/[ˈvɛkˌdɔnɐtn̩]/1. Person Plural Konjunktiv II Präteritum Aktiv der Nebensatzkonjugation des Verbs wegdonnern Ver definición completa →
Indikativ
Präsens
| ich | ich donnerte weg |
| du | du donnertest weg |
| er / sie / es | er donnertet weg |
| wir | wir donnerten weg |
| ihr | ihr donnertet weg |
| sie / Sie | sie donnerten weg |
Präteritum
| ich | ich donnertete weg |
| du | du donnertetest weg |
| er / sie / es | er donnertete weg |
| wir | wir donnerteten weg |
| ihr | ihr donnertetet weg |
| sie / Sie | sie donnerteten weg |
Perfekt
| ich | ich habe weggedonnertet |
| du | du hast weggedonnertet |
| er / sie / es | er hat weggedonnertet |
| wir | wir haben weggedonnertet |
| ihr | ihr habt weggedonnertet |
| sie / Sie | sie haben weggedonnertet |
Plusquamperfekt
| ich | ich hatte weggedonnertet |
| du | du hattest weggedonnertet |
| er / sie / es | er hatte weggedonnertet |
| wir | wir hatten weggedonnertet |
| ihr | ihr hattet weggedonnertet |
| sie / Sie | sie hatten weggedonnertet |
Futur I
| ich | ich werde wegdonnerten |
| du | du wirst wegdonnerten |
| er / sie / es | er wird wegdonnerten |
| wir | wir werden wegdonnerten |
| ihr | ihr werdet wegdonnerten |
| sie / Sie | sie werden wegdonnerten |
Futur II
| ich | ich werde weggedonnertet haben |
| du | du wirst weggedonnertet haben |
| er / sie / es | er wird weggedonnertet haben |
| wir | wir werden weggedonnertet haben |
| ihr | ihr werdet weggedonnertet haben |
| sie / Sie | sie werden weggedonnertet haben |
Konjunktiv
Konjunktiv I (Präsens)
| ich | ich donnerte weg |
| du | du donnertest weg |
| er / sie / es | er donnerte weg |
| wir | wir donnerten weg |
| ihr | ihr donnertet weg |
| sie / Sie | sie donnerten weg |
Konjunktiv I (Perfekt)
| ich | ich habe weggedonnertet |
| du | du habest weggedonnertet |
| er / sie / es | er habe weggedonnertet |
| wir | wir haben weggedonnertet |
| ihr | ihr habet weggedonnertet |
| sie / Sie | sie haben weggedonnertet |
Konjunktiv II (Präteritum)
| ich | ich donnertete weg |
| du | du donnertetest weg |
| er / sie / es | er donnertete weg |
| wir | wir donnerteten weg |
| ihr | ihr donnertetet weg |
| sie / Sie | sie donnerteten weg |
Konjunktiv II (Plusquamperfekt)
| ich | ich hätte weggedonnertet |
| du | du hättest weggedonnertet |
| er / sie / es | er hätte weggedonnertet |
| wir | wir hätten weggedonnertet |
| ihr | ihr hättet weggedonnertet |
| sie / Sie | sie hätten weggedonnertet |
Konditional
Konditional I
| ich | ich würde wegdonnerten |
| du | du würdest wegdonnerten |
| er / sie / es | er würde wegdonnerten |
| wir | wir würden wegdonnerten |
| ihr | ihr würdet wegdonnerten |
| sie / Sie | sie würden wegdonnerten |
Konditional II
| ich | ich würde weggedonnertet haben |
| du | du würdest weggedonnertet haben |
| er / sie / es | er würde weggedonnertet haben |
| wir | wir würden weggedonnertet haben |
| ihr | ihr würdet weggedonnertet haben |
| sie / Sie | sie würden weggedonnertet haben |
Imperativ
Imperativ
| du | donnerte weg |
| wir | donnerten wir weg |
| ihr | donnertet weg |
| sie / Sie | donnerten Sie weg |