Conjugation of verspotteten
/[fɛɐ̯ˈʃpɔtətn̩]/1. Person Plural Konjunktiv II Präteritum Aktiv des Verbs verspotten Ver definición completa →
Indikativ
Präsens
| ich | ich verspottete |
| du | du verspottetest |
| er / sie / es | er verspottetet |
| wir | wir verspotteten |
| ihr | ihr verspottetet |
| sie / Sie | sie verspotteten |
Präteritum
| ich | ich verspottetete |
| du | du verspottetetest |
| er / sie / es | er verspottetete |
| wir | wir verspotteteten |
| ihr | ihr verspottetetet |
| sie / Sie | sie verspotteteten |
Perfekt
| ich | ich habe verspottetet |
| du | du hast verspottetet |
| er / sie / es | er hat verspottetet |
| wir | wir haben verspottetet |
| ihr | ihr habt verspottetet |
| sie / Sie | sie haben verspottetet |
Plusquamperfekt
| ich | ich hatte verspottetet |
| du | du hattest verspottetet |
| er / sie / es | er hatte verspottetet |
| wir | wir hatten verspottetet |
| ihr | ihr hattet verspottetet |
| sie / Sie | sie hatten verspottetet |
Futur I
| ich | ich werde verspotteten |
| du | du wirst verspotteten |
| er / sie / es | er wird verspotteten |
| wir | wir werden verspotteten |
| ihr | ihr werdet verspotteten |
| sie / Sie | sie werden verspotteten |
Futur II
| ich | ich werde verspottetet haben |
| du | du wirst verspottetet haben |
| er / sie / es | er wird verspottetet haben |
| wir | wir werden verspottetet haben |
| ihr | ihr werdet verspottetet haben |
| sie / Sie | sie werden verspottetet haben |
Konjunktiv
Konjunktiv I (Präsens)
| ich | ich verspottete |
| du | du verspottetest |
| er / sie / es | er verspottete |
| wir | wir verspotteten |
| ihr | ihr verspottetet |
| sie / Sie | sie verspotteten |
Konjunktiv I (Perfekt)
| ich | ich habe verspottetet |
| du | du habest verspottetet |
| er / sie / es | er habe verspottetet |
| wir | wir haben verspottetet |
| ihr | ihr habet verspottetet |
| sie / Sie | sie haben verspottetet |
Konjunktiv II (Präteritum)
| ich | ich verspottetete |
| du | du verspottetetest |
| er / sie / es | er verspottetete |
| wir | wir verspotteteten |
| ihr | ihr verspottetetet |
| sie / Sie | sie verspotteteten |
Konjunktiv II (Plusquamperfekt)
| ich | ich hätte verspottetet |
| du | du hättest verspottetet |
| er / sie / es | er hätte verspottetet |
| wir | wir hätten verspottetet |
| ihr | ihr hättet verspottetet |
| sie / Sie | sie hätten verspottetet |
Konditional
Konditional I
| ich | ich würde verspotteten |
| du | du würdest verspotteten |
| er / sie / es | er würde verspotteten |
| wir | wir würden verspotteten |
| ihr | ihr würdet verspotteten |
| sie / Sie | sie würden verspotteten |
Konditional II
| ich | ich würde verspottetet haben |
| du | du würdest verspottetet haben |
| er / sie / es | er würde verspottetet haben |
| wir | wir würden verspottetet haben |
| ihr | ihr würdet verspottetet haben |
| sie / Sie | sie würden verspottetet haben |
Imperativ
Imperativ
| du | verspottete |
| wir | verspotteten wir |
| ihr | verspottetet |
| sie / Sie | verspotteten Sie |