Conjugation of verkloppten
/[fɛɐ̯ˈklɔptn̩]/1. Person Plural Konjunktiv II Präteritum Aktiv des Verbs verkloppen Ver definición completa →
Indikativ
Präsens
| ich | ich verkloppte |
| du | du verklopptest |
| er / sie / es | er verklopptet |
| wir | wir verkloppten |
| ihr | ihr verklopptet |
| sie / Sie | sie verkloppten |
Präteritum
| ich | ich verklopptete |
| du | du verklopptetest |
| er / sie / es | er verklopptete |
| wir | wir verkloppteten |
| ihr | ihr verklopptetet |
| sie / Sie | sie verkloppteten |
Perfekt
| ich | ich habe verklopptet |
| du | du hast verklopptet |
| er / sie / es | er hat verklopptet |
| wir | wir haben verklopptet |
| ihr | ihr habt verklopptet |
| sie / Sie | sie haben verklopptet |
Plusquamperfekt
| ich | ich hatte verklopptet |
| du | du hattest verklopptet |
| er / sie / es | er hatte verklopptet |
| wir | wir hatten verklopptet |
| ihr | ihr hattet verklopptet |
| sie / Sie | sie hatten verklopptet |
Futur I
| ich | ich werde verkloppten |
| du | du wirst verkloppten |
| er / sie / es | er wird verkloppten |
| wir | wir werden verkloppten |
| ihr | ihr werdet verkloppten |
| sie / Sie | sie werden verkloppten |
Futur II
| ich | ich werde verklopptet haben |
| du | du wirst verklopptet haben |
| er / sie / es | er wird verklopptet haben |
| wir | wir werden verklopptet haben |
| ihr | ihr werdet verklopptet haben |
| sie / Sie | sie werden verklopptet haben |
Konjunktiv
Konjunktiv I (Präsens)
| ich | ich verkloppte |
| du | du verklopptest |
| er / sie / es | er verkloppte |
| wir | wir verkloppten |
| ihr | ihr verklopptet |
| sie / Sie | sie verkloppten |
Konjunktiv I (Perfekt)
| ich | ich habe verklopptet |
| du | du habest verklopptet |
| er / sie / es | er habe verklopptet |
| wir | wir haben verklopptet |
| ihr | ihr habet verklopptet |
| sie / Sie | sie haben verklopptet |
Konjunktiv II (Präteritum)
| ich | ich verklopptete |
| du | du verklopptetest |
| er / sie / es | er verklopptete |
| wir | wir verkloppteten |
| ihr | ihr verklopptetet |
| sie / Sie | sie verkloppteten |
Konjunktiv II (Plusquamperfekt)
| ich | ich hätte verklopptet |
| du | du hättest verklopptet |
| er / sie / es | er hätte verklopptet |
| wir | wir hätten verklopptet |
| ihr | ihr hättet verklopptet |
| sie / Sie | sie hätten verklopptet |
Konditional
Konditional I
| ich | ich würde verkloppten |
| du | du würdest verkloppten |
| er / sie / es | er würde verkloppten |
| wir | wir würden verkloppten |
| ihr | ihr würdet verkloppten |
| sie / Sie | sie würden verkloppten |
Konditional II
| ich | ich würde verklopptet haben |
| du | du würdest verklopptet haben |
| er / sie / es | er würde verklopptet haben |
| wir | wir würden verklopptet haben |
| ihr | ihr würdet verklopptet haben |
| sie / Sie | sie würden verklopptet haben |
Imperativ
Imperativ
| du | verkloppte |
| wir | verkloppten wir |
| ihr | verklopptet |
| sie / Sie | verkloppten Sie |