Conjugation of spoilerten
/[ˈspɔɪ̯lɐtn̩]/1. Person Plural Konjunktiv II Präteritum Aktiv des Verbs spoilern Ver definición completa →
Indikativ
Präsens
| ich | ich spoilerte |
| du | du spoilertest |
| er / sie / es | er spoilertet |
| wir | wir spoilerten |
| ihr | ihr spoilertet |
| sie / Sie | sie spoilerten |
Präteritum
| ich | ich spoilertete |
| du | du spoilertetest |
| er / sie / es | er spoilertete |
| wir | wir spoilerteten |
| ihr | ihr spoilertetet |
| sie / Sie | sie spoilerteten |
Perfekt
| ich | ich habe gespoilertet |
| du | du hast gespoilertet |
| er / sie / es | er hat gespoilertet |
| wir | wir haben gespoilertet |
| ihr | ihr habt gespoilertet |
| sie / Sie | sie haben gespoilertet |
Plusquamperfekt
| ich | ich hatte gespoilertet |
| du | du hattest gespoilertet |
| er / sie / es | er hatte gespoilertet |
| wir | wir hatten gespoilertet |
| ihr | ihr hattet gespoilertet |
| sie / Sie | sie hatten gespoilertet |
Futur I
| ich | ich werde spoilerten |
| du | du wirst spoilerten |
| er / sie / es | er wird spoilerten |
| wir | wir werden spoilerten |
| ihr | ihr werdet spoilerten |
| sie / Sie | sie werden spoilerten |
Futur II
| ich | ich werde gespoilertet haben |
| du | du wirst gespoilertet haben |
| er / sie / es | er wird gespoilertet haben |
| wir | wir werden gespoilertet haben |
| ihr | ihr werdet gespoilertet haben |
| sie / Sie | sie werden gespoilertet haben |
Konjunktiv
Konjunktiv I (Präsens)
| ich | ich spoilerte |
| du | du spoilertest |
| er / sie / es | er spoilerte |
| wir | wir spoilerten |
| ihr | ihr spoilertet |
| sie / Sie | sie spoilerten |
Konjunktiv I (Perfekt)
| ich | ich habe gespoilertet |
| du | du habest gespoilertet |
| er / sie / es | er habe gespoilertet |
| wir | wir haben gespoilertet |
| ihr | ihr habet gespoilertet |
| sie / Sie | sie haben gespoilertet |
Konjunktiv II (Präteritum)
| ich | ich spoilertete |
| du | du spoilertetest |
| er / sie / es | er spoilertete |
| wir | wir spoilerteten |
| ihr | ihr spoilertetet |
| sie / Sie | sie spoilerteten |
Konjunktiv II (Plusquamperfekt)
| ich | ich hätte gespoilertet |
| du | du hättest gespoilertet |
| er / sie / es | er hätte gespoilertet |
| wir | wir hätten gespoilertet |
| ihr | ihr hättet gespoilertet |
| sie / Sie | sie hätten gespoilertet |
Konditional
Konditional I
| ich | ich würde spoilerten |
| du | du würdest spoilerten |
| er / sie / es | er würde spoilerten |
| wir | wir würden spoilerten |
| ihr | ihr würdet spoilerten |
| sie / Sie | sie würden spoilerten |
Konditional II
| ich | ich würde gespoilertet haben |
| du | du würdest gespoilertet haben |
| er / sie / es | er würde gespoilertet haben |
| wir | wir würden gespoilertet haben |
| ihr | ihr würdet gespoilertet haben |
| sie / Sie | sie würden gespoilertet haben |
Imperativ
Imperativ
| du | spoilerte |
| wir | spoilerten wir |
| ihr | spoilertet |
| sie / Sie | spoilerten Sie |