Conjugation of skandierten
/[skanˈdiːɐ̯tn̩]/1. Person Plural Konjunktiv II Präteritum Aktiv des Verbs skandieren Ver definición completa →
Indikativ
Präsens
| ich | ich skandierte |
| du | du skandiertest |
| er / sie / es | er skandiertet |
| wir | wir skandierten |
| ihr | ihr skandiertet |
| sie / Sie | sie skandierten |
Präteritum
| ich | ich skandiertete |
| du | du skandiertetest |
| er / sie / es | er skandiertete |
| wir | wir skandierteten |
| ihr | ihr skandiertetet |
| sie / Sie | sie skandierteten |
Perfekt
| ich | ich habe geskandiertet |
| du | du hast geskandiertet |
| er / sie / es | er hat geskandiertet |
| wir | wir haben geskandiertet |
| ihr | ihr habt geskandiertet |
| sie / Sie | sie haben geskandiertet |
Plusquamperfekt
| ich | ich hatte geskandiertet |
| du | du hattest geskandiertet |
| er / sie / es | er hatte geskandiertet |
| wir | wir hatten geskandiertet |
| ihr | ihr hattet geskandiertet |
| sie / Sie | sie hatten geskandiertet |
Futur I
| ich | ich werde skandierten |
| du | du wirst skandierten |
| er / sie / es | er wird skandierten |
| wir | wir werden skandierten |
| ihr | ihr werdet skandierten |
| sie / Sie | sie werden skandierten |
Futur II
| ich | ich werde geskandiertet haben |
| du | du wirst geskandiertet haben |
| er / sie / es | er wird geskandiertet haben |
| wir | wir werden geskandiertet haben |
| ihr | ihr werdet geskandiertet haben |
| sie / Sie | sie werden geskandiertet haben |
Konjunktiv
Konjunktiv I (Präsens)
| ich | ich skandierte |
| du | du skandiertest |
| er / sie / es | er skandierte |
| wir | wir skandierten |
| ihr | ihr skandiertet |
| sie / Sie | sie skandierten |
Konjunktiv I (Perfekt)
| ich | ich habe geskandiertet |
| du | du habest geskandiertet |
| er / sie / es | er habe geskandiertet |
| wir | wir haben geskandiertet |
| ihr | ihr habet geskandiertet |
| sie / Sie | sie haben geskandiertet |
Konjunktiv II (Präteritum)
| ich | ich skandiertete |
| du | du skandiertetest |
| er / sie / es | er skandiertete |
| wir | wir skandierteten |
| ihr | ihr skandiertetet |
| sie / Sie | sie skandierteten |
Konjunktiv II (Plusquamperfekt)
| ich | ich hätte geskandiertet |
| du | du hättest geskandiertet |
| er / sie / es | er hätte geskandiertet |
| wir | wir hätten geskandiertet |
| ihr | ihr hättet geskandiertet |
| sie / Sie | sie hätten geskandiertet |
Konditional
Konditional I
| ich | ich würde skandierten |
| du | du würdest skandierten |
| er / sie / es | er würde skandierten |
| wir | wir würden skandierten |
| ihr | ihr würdet skandierten |
| sie / Sie | sie würden skandierten |
Konditional II
| ich | ich würde geskandiertet haben |
| du | du würdest geskandiertet haben |
| er / sie / es | er würde geskandiertet haben |
| wir | wir würden geskandiertet haben |
| ihr | ihr würdet geskandiertet haben |
| sie / Sie | sie würden geskandiertet haben |
Imperativ
Imperativ
| du | skandierte |
| wir | skandierten wir |
| ihr | skandiertet |
| sie / Sie | skandierten Sie |