Conjugation of kellnerten
/[ˈkɛlnɐtn̩]/1. Person Plural Konjunktiv II Präteritum Aktiv des Verbs kellnern Ver definición completa →
Indikativ
Präsens
| ich | ich kellnerte |
| du | du kellnertest |
| er / sie / es | er kellnertet |
| wir | wir kellnerten |
| ihr | ihr kellnertet |
| sie / Sie | sie kellnerten |
Präteritum
| ich | ich kellnertete |
| du | du kellnertetest |
| er / sie / es | er kellnertete |
| wir | wir kellnerteten |
| ihr | ihr kellnertetet |
| sie / Sie | sie kellnerteten |
Perfekt
| ich | ich habe gekellnertet |
| du | du hast gekellnertet |
| er / sie / es | er hat gekellnertet |
| wir | wir haben gekellnertet |
| ihr | ihr habt gekellnertet |
| sie / Sie | sie haben gekellnertet |
Plusquamperfekt
| ich | ich hatte gekellnertet |
| du | du hattest gekellnertet |
| er / sie / es | er hatte gekellnertet |
| wir | wir hatten gekellnertet |
| ihr | ihr hattet gekellnertet |
| sie / Sie | sie hatten gekellnertet |
Futur I
| ich | ich werde kellnerten |
| du | du wirst kellnerten |
| er / sie / es | er wird kellnerten |
| wir | wir werden kellnerten |
| ihr | ihr werdet kellnerten |
| sie / Sie | sie werden kellnerten |
Futur II
| ich | ich werde gekellnertet haben |
| du | du wirst gekellnertet haben |
| er / sie / es | er wird gekellnertet haben |
| wir | wir werden gekellnertet haben |
| ihr | ihr werdet gekellnertet haben |
| sie / Sie | sie werden gekellnertet haben |
Konjunktiv
Konjunktiv I (Präsens)
| ich | ich kellnerte |
| du | du kellnertest |
| er / sie / es | er kellnerte |
| wir | wir kellnerten |
| ihr | ihr kellnertet |
| sie / Sie | sie kellnerten |
Konjunktiv I (Perfekt)
| ich | ich habe gekellnertet |
| du | du habest gekellnertet |
| er / sie / es | er habe gekellnertet |
| wir | wir haben gekellnertet |
| ihr | ihr habet gekellnertet |
| sie / Sie | sie haben gekellnertet |
Konjunktiv II (Präteritum)
| ich | ich kellnertete |
| du | du kellnertetest |
| er / sie / es | er kellnertete |
| wir | wir kellnerteten |
| ihr | ihr kellnertetet |
| sie / Sie | sie kellnerteten |
Konjunktiv II (Plusquamperfekt)
| ich | ich hätte gekellnertet |
| du | du hättest gekellnertet |
| er / sie / es | er hätte gekellnertet |
| wir | wir hätten gekellnertet |
| ihr | ihr hättet gekellnertet |
| sie / Sie | sie hätten gekellnertet |
Konditional
Konditional I
| ich | ich würde kellnerten |
| du | du würdest kellnerten |
| er / sie / es | er würde kellnerten |
| wir | wir würden kellnerten |
| ihr | ihr würdet kellnerten |
| sie / Sie | sie würden kellnerten |
Konditional II
| ich | ich würde gekellnertet haben |
| du | du würdest gekellnertet haben |
| er / sie / es | er würde gekellnertet haben |
| wir | wir würden gekellnertet haben |
| ihr | ihr würdet gekellnertet haben |
| sie / Sie | sie würden gekellnertet haben |
Imperativ
Imperativ
| du | kellnerte |
| wir | kellnerten wir |
| ihr | kellnertet |
| sie / Sie | kellnerten Sie |