Conjugation of overtale
to persuade; to win over Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | overtale |
Præsens
| jeg | overtaler |
| du | overtaler |
| han / hun / den / det | overtaler |
| vi | overtaler |
| I | overtaler |
| de | overtaler |
Præteritum
| jeg | overtalte |
| du | overtalte |
| han / hun / den / det | overtalte |
| vi | overtalte |
| I | overtalte |
| de | overtalte |
Perfektum
| — | har overtalt |
Imperativ
| — | overtal |
Perfektum participium
| — | overtalt |
Præsens participium
| — | overtalende |
Passiv
Infinitiv
| — | overtales |
Præsens
| jeg | overtales |
| du | overtales |
| han / hun / den / det | overtales |
| vi | overtales |
| I | overtales |
| de | overtales |
Præteritum
| jeg | overtaltes |
| du | overtaltes |
| han / hun / den / det | overtaltes |
| vi | overtaltes |
| I | overtaltes |
| de | overtaltes |