Conjugation of latterliggøre
ridicule Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | latterliggøre |
Præsens
| jeg | latterliggør |
| du | latterliggør |
| han / hun / den / det | latterliggør |
| vi | latterliggør |
| I | latterliggør |
| de | latterliggør |
Præteritum
| jeg | latterliggjorde |
| du | latterliggjorde |
| han / hun / den / det | latterliggjorde |
| vi | latterliggjorde |
| I | latterliggjorde |
| de | latterliggjorde |
Perfektum
| — | har latterliggjort |
Imperativ
| — | latterliggør |
Perfektum participium
| — | latterliggjort |
Præsens participium
| — | latterliggørende |
Passiv
Infinitiv
| — | latterliggøres |
Præsens
| jeg | latterliggøres |
| du | latterliggøres |
| han / hun / den / det | latterliggøres |
| vi | latterliggøres |
| I | latterliggøres |
| de | latterliggøres |
Præteritum
| jeg | latterliggjordes |
| du | latterliggjordes |
| han / hun / den / det | latterliggjordes |
| vi | latterliggjordes |
| I | latterliggjordes |
| de | latterliggjordes |