Conjugation of kvie
to equivocate, hesitate; to be reluctant Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | kvie |
Præsens
| jeg | kvier |
| du | kvier |
| han / hun / den / det | kvier |
| vi | kvier |
| I | kvier |
| de | kvier |
Præteritum
| jeg | kviede |
| du | kviede |
| han / hun / den / det | kviede |
| vi | kviede |
| I | kviede |
| de | kviede |
Perfektum
| — | har kviet |
Imperativ
| — | kvi |
Perfektum participium
| — | kviet |